Arif Saim Bey var full av medlidenhet med Idris Bey, hans hjerte blødde for ham, men hva kunne han gjøre? Mannen tilhørte en utdøende rase av hederlige, oppriktige, modige menn. Det var en ære å ha en slik mann til fiende. Arif Saim Bey var virkelig stolt av det.