De kristne forholdt seg på en ny måte til tiden, fordi Frelseren på et bestemt tidspunkt faktisk hadde vært på jorden og delt historien i to. I tidens fylde hadde historien fått en ny mening. De troende levde på et venteværelse mellom oppstandelsen som hadde funnet sted, og dommedag som skulle komme. Til å begynne med var venteværelset trangt, blodig og sparsomt innredet. Men da dommedag lot vente på seg, ble værelset utvidet og innredet for et lengere opphold.