Bokelskere.no

Vi ofrer sjelden noen tanker på
vårt store stolte underverk til båt,
og bare under gravferdstaler slår
det oss med ett at verden her er vår,
og mange svarte tanker flakser da
I hvelvene til dette stengte rom
som fylt av gjenlyd fra sitt eget liv
flyr frem i rommet så ufattelig stumt.
Da haster vi til mimaen for å få
den trøst som vi kan se, men ikke nå.