Bokelskere.no

Men etter alle årene da vi gikk hver vår vei alene, sitter vi faktisk her og er samlet rundt frokostbordet. Det er så vidt det er plass til alle, tvillingene kjekler, Elena snakker til dem, Tonis stemme gjaller blidt gjennom rommet, Marty rasler med avisen og legger ut om en eller annen artikkel, Liz protesterer, en stol velter, skrik og skrål og stemmesurr over det hele. Jeg er den eneste ved bordet som er stille, som bare lukker øynene og lytter: Jeg elsker disse lydene. Ensomheten inni oss kan bare overvinnes hvis vi holder sammen.