Det er en kjensgjerning at det finnes adskillige ansikter her i verden som naturen har slurvet med under utarbeidelsen. Den har ikke anvendt noe som helst finere instrument, som fil eller drillbor og lignende, men simpelthen hugget rått til av alle livsens krefter: den har svunget øksen én gang, så var nesen der, nok en gang – det var munnen, med et grovbor har den skaffet plass til øynene, og uten å finhøvle har den sluppet fyren ut i verden med de ord: «Liv er det i ham.»