Hun var kledd i elfenben og bar verden i sitt blikk. Jeg kan knapt huske hva presten sa, ei heller de forhåpningsfulle ansiktene til de innbudne som fylte kirken den marsmorgenen. Jeg minnes bare den lette berøringen av leppene hennes, og da jeg åpnet øynene, den hemmelige eden som preget seg inn i huden og som jeg skulle huske alle mine levedager