Martha vinka til meg. Silhuetten hennes var så skarp og svart. Jeg følte et støkk av avsky for meg sjøl, fordi jeg tenkte at det var som å si adjø til en fremmed. Det var så lite igjen mellom oss – bare noe numment og oppjaga, ingen glede, bare strev. Alt var slutt. Det var forbi, alt sammen. Det var over.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

MathiasAlice NordliTorill RevheimBeathe SolbergKaramasov11Kirsten LundBenteHilde Merete GjessingJulie StensethAnniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågPrunellaRufsetufsaMads Leonard HolvikSissel ElisabethTralteLailaBjørg RistvedtOddvarGMorten MüllerKatiMaiFrisk NordvestEivind  VaksvikMarenPiippokattaCathrine PedersenCarine OlsrødIdaStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudsomniferumGrete AastorpKjerstiSigrid Blytt TøsdalbrekHilde VrangsagenLiv-Torill AustgulenStein KippersundHarald KReidun Granberg