Bokelskere.no

Den som alltid har hørt skogene synge, han har noe av havets uendelighet i blodet. Vinden bærer havets sanger med på sin vandring. Synger dem for seg sjøl der den trår fotstilt over fjell og vidder, gjennom skoger i solfallet. Nynner dem lågmælt i de høge, svaie granene rundt nautgarden heime på skogstorpet. Drønningstunge åsrandsrytmer, vingeslagmjuke, blådimme ord.

Ja - nå vet jeg hva det var som kalte på meg, ropte fjernblått på meg i innlandsnettene når en stor favn av vind tok skogen og løftet den opp i rom og evighet: Havet!