Derfor kan en si anbelangendes fylla og lidderligheten at der oppfører fylla seg som den verste vriompeis av en kranglefant. Den vekker og den slokker, hisser opp og hisser ned, erter og slår ned i støvla. Kort sagt, lurer den i søvn, slår den i en løgn, og stikker av. 2. akt, 3. scene (Inger Hagerups gjendiktning 1956).