Fra tid til annen treffer jeg mennesker som kjente meg som barn, men som ikke ventet å møte meg som voksen. Alminnelig høflighet får dem som regel til å skjule overraskelsen over å se meg ute i verden. Det kreves en åpning i samtalen, et tomrom, for at de skal få sagt høyt det de først tenkte da de så meg: Lever du fremdeles?