Bokelskere.no

Så red disse to riddere sammen, så deres lanser brast og hestene sank i kne, men ridderne kom seg ledige av sadelen, utdrog sine sverd, og fór mot hinannen som to villråner, så gnistene sprang av deres rustninger, og de gav hinannen svære sår.
"Ved Jesus," sier herr Percival til slutt, "til denne dag har jeg kun kjent en mann som torde lignes ved eder. Fagre herre, si meg eders navn!" "Herre," svarte Lancelot, "jeg har ikke annet navn enn Le Chevalier Mal Fet. Men hvem er I?" "Jeg heter herr Percival av Galis," svarer denne, "kong Pellinors sønn."
"Akk," mæler Lancelot, "hva har jeg gjort; har jeg såret deg, som er en ridder av Det runde bord og en gang var min venn og stallbroder!" Dermed kaster han fra seg skjold og sverd, faller på kne og gråter. "Herre," sier Percival forferdet, "hva er dette? Jeg besverger eder, nevn meg eders rette navn." Da slår han opp sitt hjelmgitter og mæler: "En gang het jeg Lancelot." Og herr Percival sprang frem, tok ham i sine armer og kysset begge hans kinn: "Nu takker jeg Vårherre og hans hellige moder at jeg har funnet deg, som jeg har søkt i to år."