..reporterens stemme fortalte at Aschehougs forlagssjef var truffet
av tre skudd utenfor hjemmet sitt og lå hardt skadet på sykehus.
Islamistisk terror hadde ankommet Norge.
Konflikten mellom ytringsfrihet og islamisme .. startet da W. Nygaard
bestemte seg for å trosse drapstruslene fra ayatolla Khomeini og
likevel gi ut 'Sataniske vers' av Rushdie.
..et av de første islamistiske voldsanslagene mot ytringsfriheten i
Europa. Jeg har hele tiden ment at Norge derfor burde ta et særlig
ansvar for å forsvare ytringsfriheten mot islamistiske trusler.
Dessverre sviktet norske myndigheter fatalt da saken igjen ble satt
på spissen i 2006.
Hva skjedde egentlig mellom Rushdie-saken i 1990-årene og 'karikatur'-
krisen et tiår senere?
..Det er nærmest en avgrunn mellom mellom Gudmund Hernes' og Åse
Klevelands modige opptredener sammen med Rushdie i 1992, og
Jonas Gahr Støres og Jens Stoltenbergs bortforklaringer
omkring ytringsfriheten i 2006.
Men det er ikke bare partier som har skiftet syn, enkeltpolitikere har
også grundig forlatt tidligere standpunkter.
En mann som Kjell Magne Bondevik ser ut til å ha gjort helomvending
i synet på forholdet mellom ytringsfrihet og såkalte krenkelser.
I 1990-årene var han et fremtredende medlem i Rushdie-komiteen, en
støttegruppe opprettet for å hjelpe forfatteren og for å sikre
fortsatt offentlig oppmerksomhet om kampen mot fatwaen.
Bondevik fortsatte støtten til den drapstruede forfatteren også etter
at han ble statsminister i 1997. Få måneder etter at han inntok
toppen av regjeringsbygget, ble han første norske statsminister til
å motta Salman Rushdie. Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland
hadde uttrykt verbal støtte til Rushdie. Men ta imot ham på stats-
ministerens kontor gjorde de ikke, selv om Rushdie hadde prøvd ..
Irans protester mot Bondeviks mottagelse av Rushdie var både kraftige
og forutsigbare. Talsmannen Mahmud Mohammadi kalte møtet for
"en støtte til Rushdies fornærmelse av helligdommene i den muslimske
verden". Han beskyldte Bondevik for å ha gitt et håndslag til en
mann som "har hånet det en milliard muslimer holder hellig og tror på".
Bondevik lot seg ikke affisere av den iranske reaksjonen.
Han nøyde seg med å gjenta at de norske diplomatiske sanksjonene og
handelsrestriksjonene mot Iran ville stå fast så lenge Iran støttet
dødsdommen mot Rushdie.
Bondeviks engasjement for ytringsfriheten i 1990-årene -- inkludert
Rushdies rett til ytringer som kan oppfattes som religiøst krenkende -
står i sterk kontrast til uttalelser han har kommet med de senere år.
Ex-statsministeren var en hard kritiker av undertegnede (Selbekk)
under 'karikaturstriden' - han stilte seg i første rekke blant dem
som fordømte [at tegningene var trykt].
"Vi skal ikke forby ytringer, men vi skal uttale oss med respekt for
andres tro," formante han i min avis. "Denne handlingen vitner om
mangelfull respekt for islam og for det muslimer holder hellig,"
tordnet han i Dagbladet.
Under striden rundt filmen 'Innocence of Muslims' i 2012 gikk han
enda lenger i å avgrense hva retten til å ytre seg skal brukes til
og ikke. "Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den
til å komme med ytringer som provoserer andre," sa han til NRK
Søndagsavisen.
Glemt var forsvaret for mannen som hadde gjort akkurat det.
Statsministeren som trosset ayatollahene, er blitt en reisende i
'religionsdialog og menneskerettigheter'. Mest det første, faktisk.
..Har Bondevik fått med seg hvordan myndighetene i muslimske land
systematisk bruker påståtte eller virkelige 'krenkelser av Islam'
som unnskyldning for å undertrykke 'sine' religiøse minoriteter?
Ett eller annet sted rundt årtusenskiftet fikk 'sårede religiøse
følelser' forkjørsrett foran vern om ytringsfriheten
[ fra planlagt ekstrem vold trusler og terrorisme ]
..Og i våre dager blir vi altså bedt om å 'vise ytringsansvar'
når det trues med vold.
Viser 1 svar.
14.februar 1989. Ayatolla Ruhollah Khomeini skred inn i
Radio Teherans lokaler og lot kringkaste at den indisk fødte
britiske statsborgeren Salman Rushdie måtte dø.
'Sataniske vers' inneholdt så grove fornærmelser, dømte
religionssjefen, at Rushdie ikke fortjente å leve.
Også støtttespillerne til til Rushdie var i fare.
Hitoshi Igarashi som oversatte 'Sataniske vers' til japansk,
ble stukket til døde med kniv. Ettore Capriolo, som oversatte
boka til italiensk, ble angrepet med kniv og overlevde.
I Tyrkia ble 37 sivile brent til døde på et hotell, målet for
det grufulle angrepet var Aziz Nesin som oversatte 'Sataniske vers'
til tyrkisk. 3.august 1989 gikk det av en bombe på et hotell i
Paddington, London der to etasjer ble knust og en person døde.
Bomben hadde gått av og drept attentatmannen, som var ute etter
Salman Rushdie. /
(e. sammendrag i Dagbladet 10.oktober)