Bokelskere.no

Én diktator avløste en annen. Hitler var borte, men den nye
kommunistiske folkeføreren Stalin var ikke særlig bedre.

Hakekorset var byttet ut med hammer og sigd -- eller i den
østtyske utgaven, med hammer og passer.
Et brunt diktatur var blitt til et rødt.

Men undertrykkelsen var på mange måter den samme.
Propagandaen, indoktrineringen og tankekontrollen
var den samme.

Det var staten som var det viktigste. Og det eneste saliggjørende.

Staten visste alltid best.
Individets rolle var å støtte opp om staten.
Det var faktisk selve livets mening
ifølge den kvasireligiøse ideologien
som DDRs innbyggere ble innprentet av det statsbærende partiet.

Og for dem som ikke ville tjene regimet helhjertet --
man hadde igjen sine metoder for dem også.

Gestapo var byttet ut med Stasi, Ministerium für Staatssicherheit.
Men angiveriet: Frykten for å bli forrådt
dersom man sa et skjevt ord om samfunnsforholdene,
var like stor. Minst like stor.

..I løpet av de fire tiår som den østtyske staten eksisterte,
hadde Stasi vervet minst 600 000 personer som informanter og
angivere.. i en totalbefolkning som aldri overskred 16 millioner.

Arbeidere tystet på sine overordnede. Sjefer på sine ansatte.
Naboer skrev rapporter om de andre i oppgangen.

/ / /

[ ad. byttet ideologi >
[ 'Ikke ville se' >

[ foreseeable delusions >
[ litt statskunnskap i vår tid >