Jeg sitter her på utendørskafeen og skjelver mens jeg ser på livet. Det er ikke stort jeg ser av det herfra - bare det forvirrende mylderet som er konsentrert på dette vesle torget der jeg sitter. Som i en begynnende alkoholrus kaster apatien et forklarelsens lys over tingenes sjel. [...] Og lyset brer seg stille og fullkomment over tingene og forgyller dem med en smilende og tungsindig virkelighet. Rett foran mine øyne synker verdens mysterium så lavt at det lar seg forme til en banalitet, til en ganske alminnelig gate.