Jeg vet ikke hva som er meningen med denne reisen jeg er tvunget til å foreta, fra en natt til en annen, i selskap med hele universet. Jeg vet at jeg kan lese for å adsprede meg. Jeg betrakter litteraturen som den mest bekvemme form for tidsfordriv på denne reisen som på en hvilken som helst annen reise; nå og da løfter jeg blikket fra boken som fyller mine følelser fullt og helt, og som en fremmed betrakter jeg landskapet som drar forbi - marker, byer, menn og kvinner, kjærlighet og lengsel - og alt dette betyr ikke mer for meg enn en tildragelse i min hvile, en døsig distraksjon som når mine øyne er trette etter å ha lest for lenge.