Bokelskere.no

Fra første stund prøvde Konstantin å knytte den kristne kirke
til staten

og gjøre seg

til herre over kirken.

Kristendommen skulle være enhetsbåndet i riket

i stedet for

keiserdyrkingen.

/ /

KRISTENDOMMENS YTRE SEIER.

[fra år 363] fikk kirken igjen sin gamle stilling i staten,
og gikk sterkt fram i utbredelse og makt.

I 380 kunne keiser Theodosius gjøre kristendommen til
statsreligion
og til den eneste tillatte religion i riket.

Fra hans tid var de gamle religionene uten rettigheter
i Romerriket. Det ble satt straff for å delta i ikke-kristne
gudstjenester, og alle avgudstempler ble stengt.
Nå skulle hver mann i riket bekjenne seg til
"apostelen Peters tro,
slik den ble forkynt av biskopene i Roma og Alexandria."

..Store mengder strømmet inn i kirken, og de tok med seg mye
av sin forestillingsverden.
..dette virket inn på kirkens gudstjenesteliv og skikker.
Magiske forestillinger vant innpass, .. Flerguderiet
(polyteismen) fikk en parallell i helgendyrkingen,
fra først av sprunget ut av ærbødighet for martyrene.

Maria-dyrkingen ble .. erstatning for tilbedelsen av
'Himmeldronningen'.
Fetisjisme og amulettvesen fikk et motstykke i
relikviedyrking og i bruk av bilder i kirkene.

..Med masseovergangen
til kristendommen og de gode kår for kirken

fulgte nå en alvorlig svekking av tro og moral
blant kirkens medlemmer.

KIRKEN SOM RIKSKIRKE:
Det betydde en veldig styrking av kirkens ytre maktstilling
at den ble knyttet til staten.

Nå kunne kirkens menn søke hjelp hos statsmakten
for å sikre kirken
mot vranglære og splittelse.

Samtidig fikk kirken mindre av indre frihet enn før.

_

fra skoleutgave 1967 hos nb.no
Kirkehistorie - Astås, Reidar
[Oslo] : Fabritius, 1967

"kirkens menn søke hjelp hos statsmakten -
for å sikre kirken
mot vranglære og splittelse."

[ akkurat som Paulus var vant til
for å holde orden ?]
_

BOK: Konstantin-omveltningen: - 'Keiseren som kuppet kristendommen'