Jeg hadde hørt at katter bare er seg selv sammen med den som gir dem mat, derfor er det bare kattens eier som ser den fra dens beste side. Det betydde at denne fortellingens ektepar, disse to som aldri selv hadde hatt katt og som følgelig var ukjent med hva kattehold innebar, de som selv nå bare drev med annenhånds kattehold, neppe noen gang ville få se Chibi på hennes mest bedårende.
På den andre siden kunne det tenkes at dette også innebar at vi derimot fikk se noe som aldri var eierne forunt; at hun hos oss åpenbarte sitt egentlige selv, aldri innsmigrende, uforfalsket, Chibi slik hun virkelig var - kunne ikke det være kilden til den magiske følelsen vi alltid satt igjen med når hun hadde vært her?