Bokelskere.no

Da hevet Paulus hånden og begynte sin forsvarstale:

Kong Agrippa, jeg akter meg lykkelig at det er for deg jeg i dag
skal forsvare meg
mot alt det jødene anklager meg for.
Ikke minst fordi du har meget god kjennskap til alle jødenes
skikker og lærespørsmål.
Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Alle jøder kjenner til mitt liv, for jeg har helt fra ungdommen
levd blant mitt folk og i Jerusalem.
Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne og si det,
at jeg fra første stund har levd som fariseer, og hørt til den
strengeste retning i vår gudsdyrkelse.

_

Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte
Gud gav våre fedre,
det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt –
derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt.

På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget - av jøder !

Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde?

Jeg mente også selv at det var min plikt av all kraft
å bekjempe nasareeren Jesu navn.

Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra
overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel,

og var det tale om å henrette dem, stemte jeg for.

Omkring i alle synagogene fikk jeg dem ofte straffet
for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem
helt til byer i utlandet.

Mens dette stod på, reiste jeg en gang til Damaskus med
myndighet og fullmakt fra overprestene.
Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen,
klarere enn solen, stråle opp omkring meg og dem som var med meg.

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg
på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.»

Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa:
«Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men reis deg nå og stå på dine føtter. For jeg har vist meg for deg
for å utvelge deg til tjener og til vitne,
både om det du har sett og om det du siden skal få åpenbart.

Ut fra ditt folk skal jeg fri deg, og fra folkeslagene
som jeg sender deg til,

for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende om fra mørke
til lys,
fra Satans makt og til Gud,
for at de kan få tilgivelse for syndene og arverett
sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.»

Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig
mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt,
først i Damaskus og Jerusalem,
så i hele Judea og for fremmede folkeslag,
at de skulle fatte et annet sinn
og vende om til Gud
og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.

Dette er grunnen til at jødene grep meg i templet
og forsøkte å drepe meg.

Men til denne dag har Gud hjulpet meg,
så jeg har vitnet både for høy og lav,

og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa
skulle hende,
at Messias skulle lide og være den første som stod opp
fra de døde,
og deretter skulle han forkynne lyset for folket
og for folkeslagene.

Da han kom til dette punktet i forsvarstalen,
ropte Festus høyt: «Du er fra sans og samling, Paulus!

All lærdommen din driver deg fra forstanden.»
Paulus svarte: «Ærede Festus, jeg er ikke fra forstanden,
for alt jeg sier, er sant og vel betenkt.

For Kongen kjenner til disse ting,
og til ham taler jeg rett ut.

Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi;
dette er jo ikke skjedd i en avkrok!

Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.»

Agrippa sa til Paulus: «Det mangler lite på at du overtaler meg
til å bli en kristen.»

Og Paulus svarte: «Jeg ønsker til Gud at både du
og alle som hører meg i dag, måtte bli som jeg,
om det ennå mangler lite eller mye --
men bare uten disse lenkene.»

Da reiste kongen seg
og samtidig landshøvdingen og Berenike med hele deres følge.
Da de var kommet ut, snakket de med hverandre og sa:
«Den mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff
eller fengsel.»
Og Agrippa sa til Festus: «Han kunne ha vært løslatt,
om han ikke hadde anket sin sak til keiseren.»

_

(Acts 26)
"The King Agrippa who comes to pay his respects to Festus was
Marcus Julius Agrippa II (A.D. 27-100), son of Agrippa I (Acts 12:1-25)
and great-grandson of Herod the Great (Mt 2:1-23)."