Bokelskere.no

..da noen jøder fra Asia fikk se ham på tempelplassen -

De hisset opp hele folkemassen, grep tak i ham og skrek:
«Israelitter, kom og hjelp! Her er mannen som overalt
lærer alle slikt som er imot folket og loven
og dette sted.
Nå har han til og med tatt med seg grekere inn i
tempelet og vanhelliget dette hellige stedet. »

De hadde nemlig sett efeseren Trofimos sammen med ham
i byen tidligere, og nå trodde de at Paulus hadde
tatt ham med seg til tempelet.

Uroen spredte seg over hele byen,
og folk stimlet sammen.
De grep Paulus og trakk ham bort fra tempelplassen,
og med en gang ble portene stengt.

De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten
for vaktstyrken fikk melding
om at hele Jerusalem sto på ende.

Øyeblikkelig løp han med soldater og offiserer ned mot
mengden.
Da folk så kommandanten og soldatene, holdt de opp med
å slå Paulus.

Kommandanten gikk bort til dem og pågrep Paulus
og ga ordre om at han skulle bindes med doble lenker.
Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.

Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet,
og da det ikke var mulig å få greie på noe
i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres
inn i borgen.

De kom til trappen, men her måtte soldatene bære ham
fordi mengden presset så voldsomt på.
For hele folkemassen fulgte etter og skrek:
«Bort med ham!»

De skulle til å gå inn i borgen da Paulus sa til
kommandanten: «Får jeg lov å si deg noe?»

Han svarte: «Kan du gresk?

Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden
laget opprør og førte de fire tusen knivterroristene
ut i ørkenen?»
_

«Jeg er jøde», sa Paulus,
«jeg er borger av en ikke ukjent by i Kilikia
som heter Tarsos. Jeg ber deg, tillat meg å tale
til folket.»
Det fikk han lov til, og Paulus stilte seg på trappen
og ga tegn til folket med hånden.
Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk:

«Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!»
Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere.

Han fortsatte:

«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst
her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig
opplæring i fedrenes lov,
og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle
er i dag.
Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn,

ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av
denne Veien.
Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte.

De ga meg brev til våre brødre i Damaskus,
og jeg reiste dit for å legge også dem som var der,
i lenker og føre dem til Jerusalem
for å få dem straffet.

Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus
ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys
fra himmelen rundt meg.
Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg:

‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’
Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du
forfølger.’

De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke
stemmen som talte til meg.
‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ spurte jeg.
Og Herren sa til meg: ‘Reis deg opp og gå inn i Damaskus.
Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.’

På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se,
men de som var med meg, leide meg videre,
så jeg kom til Damaskus.
Der var det en gudfryktig og lovtro mann, Ananias,
som alle jødene på stedet hadde bare godt å si om

(...)

( fra ApostelGjerningene kap.21 og 22 )