Bach var forankret i en tradisjon som betraktet musikken - grunnleggende forstått - som en Guds gave (donum Dei), og ikke bare en menneskelig oppfinnelse. Dette vertikale perspektiv var også avgjørende for musikkens funksjon. Den første og største oppgave for den musikk mennesket skapte på det gudgitte grunnlag, var å yte giveren takk og ære. Men et horisontalt perspektiv gjorde seg samtidig gjeldende; å bringe menneskesjelen livgivende, byggene og berikende impulser, gi næring og styrke til livsvandringen.