Bokelskere.no

Nå var Egger langt over sytti og følte seg ikke en dag yngre. Livet og arbeidet i fjellet hadde satt sine spor. Alt på ham var skjevt og skakt. Det var som om ryggen strebet mot jorda i en krapp bue, og stadig oftere føltes det som om virvelsøylen vokste over hodet på ham. Han sto riktignok like støtt i fjellsiden, og heller ikke de sterke fallvindene om høsten kunne få ham til å vakle. Men han sto der som et tre som alt var morkent på innsiden.