Jeg aksler sekken og dagen som ligger foran meg, jeg åpner døra ut, men blir stående i døråpningen, leter etter noe å si til mannen som bærer smerten sin så synlig på kroppen. Men hva skal jeg si?
Jeg tråkker ut døra uten å si noe som helst.
...
Jeg går og tenker på hva jeg kunne ha sagt, hva skulle jeg ha gjort? Hva gjør man i møte med smerte man plutselig ser hos andre? Skogstykket vi går gjennom er friskt og grønt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

NorahTone HAkima MontgomeryTrude OmaAnniken LSol SkipnesBård StøreAvaOddvarGKarin  JensenKirsten LundBenediktePia Lise SelnesEllen E. MartolsveinPiippokattaMads Leonard HolvikLilleviFrode TangenAndreas BokleserToveAjiniakraIngunn SAgnesLailaAnne-Stine Ruud Husevågingar hEivind  VaksvikHarald KPer LundPrunellaAndreaBerit B LieArveCecilie69Bjørn SturødHelena EFrode Øglænd  MalminHeidi HoltanTorill Revheim