Bokelskere.no

Så legger jeg fra meg årene. Ingen vind, bare stillhet. I bunnen av båten ligger blant annet min gamle utgave av R.S. Thomas' diktsamling, Minner av ild. Mens jeg hviler, tenker jeg på havdypet under meg og husker vagt at han har skrevet noe om dyp. Mens båten driver, sitter jeg i bunnen og blar, og finner til slutt linjene. Jo, det var som jeg husket. Han uttrykker en blanding av ytre iakttakelser og indre stillhet:

En stillhet hersker i vårt indre
når vårt liv er som best
innen hørevidde av den stillheten vi kaller Gud.
Det er salmistens dyp som roper på dyp,
Det bunnløse hav som armadaen
av våre tanker ferdes over
uten noensinne å nå fram.

Det er et nærvær
hvis grenser er våre grenser,
som kaller oss ut over våre egne
brådyp. Hva annet kan vi gjøre
enn å nærme oss dette allerstedsnærværet
ved å forbli i stillhet?