Holberg engasjerte seg sterkt i og var motstander av den «språkrensningsbevegelsen» som foregikk i Danmark rundt 1740, men mente samtidig at «man kand exprimere seg udi de fleste Materier uden at forskrive sig Gloser udefra». Han latterliggjorde både Jean de France som en affektert narr og Erasmus Montanus som en overlegen ditto. Og han gjorde narr av puristene, som insisterte på å si verdensvisdom for å unngå det greske ordet filosofi. Holberg likte dermed alle de fremmedordene som var naturlige for ham selv, og anså alle de andre for overflødige eller affekterte.