Finnes det en lesing som driver til eksistensiell fordypning og handling, og rent ut til godhet og selvoppofrelse? Jeg oppdaget at en filosof som Martha Nussbaum eller en poet som Joseph Brodsky framholder tesen om at estetikken er en forløper til etikken. De mener at kunst og litteratur er vel så viktige forutsetninger for moralske handlinger som politiske eller filosofiske modeller. Men er det virkelig så enkelt?