Bokelskere.no

Mellom Melker og Tjorven hadde det utviklet seg et eget vennskap, slik det av og til kan oppstå mellom et barn og et voksent menneske, et vennskap mellom to jevnbyrdige som er helt oppriktige mot hverandre og har samme rett til å si hva de mener. Melker hadde tilstrekkelig av barn i seg, og Tjorven tilstrekkelig av noe annet, ikke akkurat voksent, men en underlig indre styrke som gjorde at de virkelig kunne omgås som jevnbyrdige eller i hvertfall nesten som jevnbyrdige. Tjorven serverte Melker bitrere sannheter en noen annen, og han, og han kunne nok fare sammen og få lyst til å gi henne en ordentlig advarsel av og til , men han skjønte snart at slikt var bortkastet på Tjorven. Hun var som hun var og sa det hun mente uten dikkedarer. Som regel var hun bare snill og hjertelig, for hun var svært glad i onkel Melker.