Bokelskere.no

Jeg ser Ivar i tusen doble eksponeringer. Jeg ser kroppen hans i den hvite frakken og de slitte blå buksene, han beveger seg, han er en blomst som springer ut. Han snur seg mot meg og setter seg på kne for å spørre meg om jeg vil være med ham i platebutikken. Han sitter, står, går rundt i leiligheten sin, en brødskive i hånden, snakker til meg med mat i munnen. Vi suser nedover på hver vår sykkel, regnet, det brune håret hans rett bakover. Om kvelden, på magen på madrassen foran tven og en gammel Bergmanfilm, han måtte ha ligget og sett på meg lenge uten at jeg hadde merket det. Han kommer mot meg på lesesalen og vugger vulgært med hoftene, hånden på skrå, rett opp med pekefingeren, vi ler. Tennene hans, leppene, vannet som drypper fra haken hans i dusjen. Han løfter av meg brillene, skyver håret mitt bort fra tinningen, hendene hans langt inne i håret. Blikket hans når han ser på meg nedenfra mens han kysser brystene mine, barnet mitt, bitteliten ting. Når han er inne i meg, like før han kommer, det er som ansiktet hans er for trangt så det vrenger seg, det ser ut som gråt, hemningsløs fortvilelse.