Han hadde på seg en slåbrokk, var naken under, jeg så det mørke kjønnshåret, men jeg kunne ikke finne noen pikk. Er du ikke bra, sa han. Jo, sa jeg. Har du tatt noe, sa han. Nei, sa jeg og måtte smile, han også nå, stemmen hans fløt avgårde, den var så mørk at det var som den kom inn i meg nedenfra. Jeg kjente den lange, tunge kjolen rundt lårene, jeg kjente alt som skavet mot huden min, jeg ville at det skulle fortsette å prikke. Johanne, sa han, kan du ikke åpne øynene og se på meg. Han har groteskt store øyne, som en av hundene i eventyret. Hendene hans og leppene har est ut. Jeg åpner øynene. Han var som vanlig, bare enda penere. Snille, glade, triste øyne. De skulle ikke spille, en av guttene i bandet hadde en søster som var blitt syk så han var hos henne, og Ivar var der, hos meg. Han ville at vi skulle danse, han hadde på seg tynne bukser, skjorten, alle klærne hans var så tynne, og vi gikk et sted i en krok, han strøk meg over ryggen og jeg holdt hendene på forskjellige steder på kroppen hans, han var som vann, som lys på vann med steiner under, blinket, skarpt og bratt. Jeg har aldri ligget med noen før, sa jeg.