Jeg kan ikke lære deg hvordan du skal be med ord.
Gud lytter ikke til dine ord unntatt når Han selv fremsier dem gjennom dine lepper.
Og jeg kan ikke lære deg havenes og skogenes og fjellenes bønn.
Men du som er født blandt fjellene og skogene og havene, kan finne deres bønn i ditt hjerte,
Og hvis du bare lytter i nattens stillhet, skal du høre dem si i taushet:
«Vår Gud, du som er vårt bevingede selv, det er din vilje i oss vi vil.
Det er ditt ønske i oss som ønsker.
Det er din trang i oss som vil vende våre netter, som er dine, til dager, som også er dine.
Vi kan ikke be deg om annet, for du kjenner våre behov før de ble født i oss:
Du er det vi trenger; og ved å gi oss mer av deg selv
gir du oss alt.»