Bokelskere.no

Der så jeg hva hun mente med en vidunderlig overraskelse. Over murene så det ut som om himmelen sto i brann – lavt svevende skyer i rødt og lilla, opplyst med mørkt gull nedenfra. De skiftet form og farge etter hvert som de raste over himmelen. Vi sto der, hånd i hånd, inntil himmelen mørknet.

Jeg kan ikke huske at jeg i løpet av hele mitt liv har innledet et vennskap på denne måten – å bli ropt på for at vi sammen kunne betrakte fargene på himmelen. Jeg tror ikke noen utenfor et slikt sted vil kunne skjønne hvor mye det betydde for meg å tilbringe et stille øyeblikk med noen. Vi tilbrakte bare noen få slike stunder sammen.