Bokelskere.no

Jeg kikket ned på sjakkbrettet. Trekket med springeren var feil. Jeg flyttet den tilbake igjen. Springeren betydde ingenting i denne oppgaven. Det var ikke noe spill for springere.
Jeg så bort på henne igjen. Hun lå stille nå, og ansiktet virket blekt mot puten. Øynene var store og mørke og tomme som regnvannstønner i tørketiden. Den ene av de små tommelløse hendene fingret nervøst med sengeteppet. Et eller annet sted i henne begynte spiren til en liten tvil å dukke frem. Hun visste ikke om den selv ennå. Det er så vanskelig for kvinner – også hyggelige kvinner – å innse at kroppen deres ikke er uimotståelig.