Og i den kritiske perioden var mitt kjennskap til Sostsjenkos idéer en stor hjelp. Han sa ikke at selvmord var et vannvittig foretagende, men han sa at selvmord var en rent infantil handling. Det var sjelens dypere lag som gjorde mytteri mot de høyere lag. Egentlig er det ikke noe mytteri. Det er de dypere lags seier, den totale og endelige seier.
Naturligvis var det ikke bare Sostsjenkos tanker som hjalp meg i fortvilelsens stund. Men slike og lignende tanker holdt meg fra å ta skjebnesvangre beslutninger. Jeg kom ut av krisen sterkere enn jeg var da jeg gikk inn i den, med større tiltro til min egen styrke.