Bokelskere.no

Jeg kan ikke utstå mennesker som viser til sin egen barndom for å underbygge hvem de er. "Jeg har alltid vært sånn", sier de, og glemmer dermed at det eneste konstante er tilpasningsevnen. Det er noe bakstreversk i å dyrke uforanderligheter; menneskedyret har gjennom tusenvis av år med seleksjon blitt ekspert i å speile andre. Roller overtas av andre roller. Det finnes ingenting falskt ved det. Evnen til å endre seg er helt grunnleggende for å kunne eksistere sammen med andre. Likevel virker det som om en krystallisert personlighet er det mest høyverdige et moderne individ kan være i besittelse av. Alt handler om å "tørre å vise sitt sanne jeg", "våge å være den man er", og så videre. Det er ingenting moderne ved mennesker uten tilpasningsevne.