Hvor er far
han sitter i stolen og blar i astronomiboken
han har glemt navnene som han pleide å ha
på en hylle bak i hodet
og hvor han var i går
da satt han på sengekanten og strikket små hull i
stjernehimmelen
dit skal han en gang
ikke under skes fots myrjord
stadig mister han biter av seg selv
som er vanskelige å plukke opp
alle vennene har døden tatt med seg
bare han igjen og mor
hun har blitt litt mindre for hvert år
fremdeles springer hun krokrygget
gjennom dagene