Mor står i solen
det lyser av huden hennes
barna flyter på luftmadrasser gjennom skoger og sletter
Hun pilker pale
nynner en blomstermelodi
hun noterer alt hun tilbereder spiser og sier
i små bøker
Hun har et bibliotek i munnen
Hendene arbeider overtid
men på landstedet synker hun ned i fluktstolen
i nøyaktig tretti sekunder
før barn brenner fingrene sine
sår skal plastres
mat helles i munner og kropper
en genser skal lappes på armen
et lommetørkle over rennende blod