Bokelskere.no

For Clyde var like forfengelig og ærgjerrig som han var fattig. Han var et av disse mennesker som anser seg selv som en unntagelse; han følte seg aldri for alvor knyttet til den familien han tilhørte, og han var ikke fylt av noen dypere takknemlighet mot dem som han skyldte sin eksistens. Tvert imot var han tilbøyelig til å kritisere sine foreldre, ikke synderlig skarpt eller bittert, men med et åpent øye for deres eiendomeligheter og svakheter. Og likevel hadde han aldri - i hvertfall ikke før han ble seksten år - vært i stand til å legge noen fremtidsplaner, det var bare blitt famlende og uklare drømmer.