Den som begår selvmord, handler som et barn som er skremt av livet.
I mitt ulykkelige liv har det vært mange sørgelige begivenheter, men det har vært tider der farene har hopet seg opp, der de har vært særlig påtagelige, og da har frykten økt utover det normale. I den perioden vi snakker om nå, var jeg nær ved å begå selvmord. Farene truet fra alle kanter, og jeg så ingen annen utvei.
Jeg var fullstendig i fryktens klør. Jeg var ikke lenger herre over mitt eget liv, min fortid var strøket ut, arbeidet mitt, evnene mine viste seg å være verdiløse for alle mennesker. Fremtiden så ikke mindre dyster ut. Jeg tenkte på denne muligheten som en befrielse.