Kim Il-sung hadde en gang innbilt nordkoreanerne at han var hjernen, partiet var nervene og folket utgjorde armer, bein og skjelett i det som var staten. Med en slik anatomisk tilnærming til maktfordelingen - eller snarere maktkonsentrasjonen - kunne følgelig ingenting fungere uten hjernen, i dette tilfellet Kim Il-sung. Full lojalitet var påkrevd for at hjernen og de andre delene av kroppen skulle spille på lag. Det var ikke behov for at folk skulle tenke selv, siden dette var noe "hjernen" tok seg av.