Hun så ikke det vi ungene hadde begynt å se: en snill mann. Hun så bare en hvit mann. Og det var de hvite som hadde stjålet mannen hennes, faren min. De hvite hadde skylden for det med gruven og blokaden. Det var en hvit mann som hadde gitt navn til øya vår. De hvite hadde gitt meg navnet mitt. Men nå var det også hevet over enhver tvil at den hvite verdenen hadde glemt oss.
Sist sett
