Hva så han da? Han så, vil jeg påstå, sin produktivitet som et merkelig, i seg selv ubegripelig vink om det ubetingede - og det er produktivitetens annet ansikt. Energiens rene utfoldelse, overskridelsens uendelige løp, refleksjonens grenseløshet selv midt i jakten på grenser - en uendelig agilitet ble for ham et mulig vink om noe ubetinget.
Produktiviteten drev ikke bare av bokstavelige grunner verket til det ytterste. Den drev også Kierkegaard til det ytterste. Bak seg la han verket. Foran seg hadde han til det siste drømmen om virkningen. Å være i denne bevegelse er å være et forfatterskap.