Det finnes ikke de forhold mennesket ikke kan venne seg til, særlig hvis det ser at alle rundt omkring lever på akkurat samme måten. For tre måneder siden ville ikke Levin ha trodd at han ville kunne sovne rolig under forhold som dem han nå levet under; at han med et liv uten mål og mening, et liv som dessuten var over evne, at han efter å ha drukket seg full (annet navn hadde han ikke på det som var hendt i klubben), efter å ha sluttet et urimelig vennskap med en mann hans kone engang hadde vært forelsket i, og efter et enda mer urimelig besøk hos en kvinne som ikke kunne kalles annet enn fallen, efter at han var blitt inntatt i denne kvinnen og efter at hans kone var blitt bedrøvet - at han under slike forhold kunne sovne rolig. Men trettheten, den søvnløse natten og og vinen han hadde drukket, gjorde sin virkning, og han falt i en fast og rolig søvn.