Bibelen har ikke noen detaljert økonomisk politikk, selv om den inneholder noen av de mest radikale økonomiske lovene i historien. For eksempel skulle all gjeld bli slettet og alle slaver bli satt fri hvert sjuende år, hvert sabbatsår. Hvert femtiende år, jubelåret, skulle alt jordbruksareal returneres til sine opprinnelige eiere uten betaling. Disse lovene var ment å hindre fremveksten av en permanent fattig underklasse. Sett positivt skulle alle ha nok til det grunnleggende de trengte i livet. I den gamle verden betød det mat, husly og sikkerhet.