Effekten av dialoglinjen til stovnerpolitiet er vanskelig å måle. Det er umulig å telle antall kriminelle handlinger som ikke har funnet sted. Dette er forebyggingens dilemma. Alle politifolk tror at forebygging virker, men ingen vet nøyaktig hvor mye og i hvilken form. Politiet må altså investere betydelige ressurser i noe de ikke vet resultatet av.
Vil den myke og forebyggende linjen overleve i fremtiden? Eller vil vi se et mer aksjonsrettet og hardere politi som reagerer på kriminelle hendelser når de oppstår?