Med denne essaysamlingen vil jeg gjerne åpne døren på gløtt inn i Bachs veldige åndelige univers. Det finnes mange grunner for å gjøre dette. I vår samtid er mange lei av ord, av informasjon som de ikke har bedt om å få. Øyeblikkene der tiden står stille blir stadig færre. Det virker som om alle livets mellomrom er fylt igjen, og jaget er påtakelig - for ikke å snakke om det mye omtalte stresset. I tillegg til dette kommer en forhåndsprogrammert forenkling. Den opparbeidede redselen for flertydighet gjør at suget etter de alt for forenklede svarene blir tydelig. Mange forsøker å få motsetninger til å stemme overens, heller enn å identifisere ulikheter. Det fortrengte behovet for dypt alvor fører til noe man kan kalle det ytres tyranni. Kanskje kan musikken, den litt krevende og åndelige musikken utgjøre en motvekt.
Sist sett
