Hun skildrer Eichmann som en helt ny forbrytertype, en mann som ble unnskyldt med at han arbeidet «under omstendigheter som gjør det så godt som umulig for ham selv å vite eller føle at han gjør noe galt». Det er dette som i en av de hittil få norske kommentarer til Hannah Arendts bok, er kaldt den abstrakte forbrytelse, kan hende «selve det etiske grunnproblem i det moderne tekniske samfunn».