Bach hadde et tonespråk som gjorde at musikken hans fikk liv i en symbiose med det religiøse budskapet han ville utdype.
Viser 2 svar.
Ja, Wikström peker på at musikk egentlig foregår i et "åndelig univers" --
han gir et viktig korrektiv til en reduksjonistisk - materialistisk dominert
usivilisasjon, der lyd bare er blitt akustisk mentalt slipemiddel.
Også hos f.eks Giu.Verdi, i sin tid katalogisert underholdningskomponist, kan
det åpnes åndelige dyp, som her i Requiem > .. også i nedstigende notelinjer..
Takk for ditt oppmerksomme svar. Wikstrøm skriver (veldig vakkert) om dette i mysteriet som avsløres - om åpenbaringen. "Menneskets lengsel «oppover» korresponderer med Guds bevegelse «nedover». Man hører det tydelig i all Bachs musikk. Når det kommer til Et incarnatus est (Og han er inkarnert) i h-mollmessen kan man nesten «se» den nedadgående bevegelsen i notebildets oktaver: h, fiss, d, h i alten avløses av en sekvens med lik slutt i andre og første sopranstemme, for så å fortsette i tenorstemmen og slutte i bassen. Noe er på vei ovenfra og ned, fra himmelen til jorden. Gud kommer «ned» til menneskene."