Før stilte politiet seg opp i gatene med skjold og batonger når det var slåsskamper og opptøyer på gang. Det var blitzerne på den ene siden og politiet på den andre.
Nå prøver politiet i større grad å forebygge. De finner lederen og initiativtakeren til det potensielle bråket. De kjører hjem til vedkommende, ringer på og spør om det er sant som ryktene sier, at han har tenkt å slåss eller lage utrivelige tilstander. Da vet lederen at han er sett, og at politiet har tenkt å følge med. Roer lederen seg, roer resten seg. Strategien omtales som "dialoglinjen" og er typisk for norsk politi. I stedet for å rykke ut med fem politibiler når slåsskampen er i gang, rykker de ut med èn bil for å drive forebygging.
Viser 1 svar.
Ser ut som interessante arbeidsmetoder av denne skribenten,
litt smak av Wallraff ?
Politietaten må jo ha funnet seg i endel mas -
en skal lure frivillig på hva avtale han hadde,
(og hvordan vi skal oppnå like glasnost mottakelse?)
,
"Hvordan bli norsk, når det er umulig å bli jærbu?"
Står som en påle, ville en nå avdød sportsreporter sagt
om bemerkningen?