Det er ikke sånn at folk enten er religiøse og har en fast og urokkelig tro, eller så er de ateister. Der hvor det er tro, er det også tvil, og det er også forskjell på å tvile på Gud og å tvile på hvordan dogmene i religionen skal forstås. Jeg har tvilt på begge deler mange ganger, men ikke så mye at jeg ikke fortsatt kjenner meg som muslim. Hvis islam skal fortsette å være en levende religion, må vi reflektere over hva vi tror på. Mange som kritiserer islam, sier at muslimer ikke har mulighet til å reflektere, fordi autoritetene sitter med all makt til å tolke Koranen og fortelle hva som er riktig tolkning. Noen steder er det slik, men det gjelder ikke på samme måten her i Europa. Islamske lærde har ingen formell makt her. Vi muslimer i Norge har både rett til å praktisere vår religion som minoritet, og vi har full anledning til å fordype oss i islamsk lære og stille kritiske spørsmål uten av vi risikerer å miste hodet.