Mennesker i Vesten bøyer seg i støvet for multikulturalismen, og vi oppfører oss som om alt er helt greit. Vi mener det er en styrke at vi er villige til å tilpasse oss, og vi betrakter det til og med som en form for kulturell overlegenhet (selv om de færreste av oss vil innrømme det). Men fundamentistene betrakter det som en svakhet. De mener de svake fortjener å bli beseiret. Paradoksalt nok: Jo mer vi forsøker å tilfredsstille dem, jo mer vokser deres avsky for vår "svakhet". Det store paradokset er at vi, for å forsvare det mangfoldige, er nødt til å bli mindre tolerante. I det minste må vi bli mer på vakt.