Oppmerksomheten, på høyeste nivå, er det samme som bønn. Den forutsetter tro og kjærlighet. Den absolutte, ublandete oppmerksomhet er bønn.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 7 svar.

På en påskelig torsdag, kan en kanskje da spørre:
Legger du noen vekt på hvem det vil gjelde å be til?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Gud som er til stede i øyeblikket,i det ufattelige metaxy,er«uendelig liten»...Dette uendelig lille er Gud,uendelig meget mer enn alt."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eller enda litegrann enklere : (lysblå tekst= avspillbar videolenke)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gud som er tilstede i øyeblikket.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Disse broene som Simone Weil er opptatt av,er vel så mye broer fra Gud som til Gud.De er betinget av nåde,og det eneste menneskene kan bidra med,er å være rede.For henne blir Platon«den vestlige mystikken far»,siden han var den første til å beskrive disse broene,metaxy,mellom det utilstrekkelige mennesket og det guddommelige.og i god gresk ånd videreutvikler Simone Weil tanken om at matematikken,geometrien og tallene er spesielt egnet som broer.Matematikken krever en form for oppmerksomhet der man tømmes for alt overflødig,og oppmerksomhetens gjenstand,tallene,kan så hjelpe oss vekk fra alt som tyngder,fordi de viser oss verdens orden og harmoni.Så langt Simone Weils broer.Men ordet metaxy,som hun altså anvender,betyr strengt tatt ikke bro.Det betegner det som er midt imellom.Vi har sett hvordan hun flere ganger har vendt tilbake til øyeblikket,dette utenfor tiden,midt mellom oppmerksomhet og handling,da man mister sitt jeg og kan åpne seg helt for den andre.Dermed overskrider man den ubønnhørlige styrkeloven,og i den forbindelse er metaxy ikke en bro som leder oppover,men snarere øyeblikk da man står helt stille."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Simone Weil fremstår som en av de store mystikere i moderne tid."hun var dypt religiøs og samtidig kritisk til kirken,hun var levende opptatt av antikkens tenkning og av andre religioner.Alt hun skrev,gjenspeiler en personlig erfaring og et nærvær,"I sin innledning betoner Christine Amadou,som også har oversatt boken,betydningen av den rette oppmerksomhet,og av"det hellige øyeblikk."hos Simone Weil:"-øyeblikket,dette utenfor tiden,midt mellom oppmerksomhet og handling,da man mister sitt jeg og kan åpne seg helt for den andre."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieEivind  VaksvikRisRosOgKlagingIngeborg GKirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11PiippokattaReadninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredriksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienMonica CarlsenAlice NordliReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn LarsenLars MæhlumIngvild SSigrid NygaardMartinCatharinaFindusKent Ivar Aasten OlsenEva